Skolen som sentral oppvekstarena

Skolen er allerede så mye mer enn bare fagene. Skolen er vennene du får, inspirasjonen som blir ved deg og hva enn elevene gjør og tenker når de ikke følger med i timen. Er tiden inne for å se skolen for det den er, og å forholde seg til den ikke bare som fag, men som en oppvekstarena?

Den kulturelle skolesekken og lignende er svært positive tiltak, men ekte kultur bevilges ikke. Den vokser frem fra folkedypet, og den forutsetter et engasjement og et eierforhold som altfor få elever har til skolen sin. Mange elever ser skolen som et pliktløp der de etter lærerens beste evne skal innprentes med kunnskap byråkrater mener det er viktig de har med seg. På tross av idealer om ansvar for egen læring mangler elever mulighet til, forståelse for og grunn til å engasjere seg i sin egen hverdag. Skolen inspirerer i beste fall elevene til å gjøre leksene.

På enkelte skoler er situasjonen en annen. Der organiserer elevene foredrag, debatter, idrettsturneringer, tegneklubber, filmkvelder, fester, sine egne kor og orkestre, kantine, improvisasjonsteater, ekstrakurs og skoleavis. Dette er et direkte resultat av at elevene føler seg ansvarlige for skolen, og at de opplever at de har innflytelse.
Lærere, skoleledelse, forvaltning og politikere må alle bli oppmerksom på den kreativiteten og de evnene som ligger latent i elevmassen, og være bevisste på å stimulere den. Der man lykkes med det vil det reflekteres i elevenes trivsel, faglige prestasjoner, deres respekt for hverandre og sine lærere, og i lærerenes respekt for dem.

Om man kan gjennomføre dette på en større skala kan elevene få en skole som utfordrer hele dem, og lar dem ta del i utformingen av sin egen oppvekstarena. Slik dyrker man kultur.

Det begynner å bli lenge siden siste reform nå.